
Ja takk begge deler sier jeg!
Bakgrunnen for overskriften er en artikkel i aftenposten som stiller spørsmålet om vi har gått for langt med treningen? At folk drar på trening og at dette på forskjellige måter går utoer barna. Hun stiller spørsmålet mener at hun som tidligere toppidrettsutøver bør klare se 2-3 ganger trening i uka og noen ganger en. Hun mener at mange har tatt treningen til et nivå hvor det ikke lenger er helsefremmende.
Hele artikkelen finner du her http://sprek.aftenposten.no/sprek/-Vi-tipper-over-til-det-hysteriske-20171.htmlå
Først: jeg forsvarer ikke de som nedprioriterer barna på grunn av trening. Det finnes sikkert de som gjør det, det finnes jo folk som gjør så mye rart, men jeg kan virkelig ikke tro at dette er et utbredt problem. Og det er jo selvsagt noen som overdriver treningen, men dette er vell heller ikke det mest utbredte problemet sammenlignet med det å være i for lite aktivitet. De jeg kjenner klarer å trene og ta seg av barna, og det er faktisk de som er mest aktive med barna også. Det er de som er på skiturer og sykkelturer, spiller fotball og er generelt aktive og formidler glede over å være i aktivitet videre til barna. Så dukker dnne artikkelen opp som skal/kan gi småbarnsforeldre dårligsamvittighet for at de bruker tid på å trene.

Jeg nedprioriterer ikke barna selv om jeg trener. Jeg nedprioriterer andre hobbyer, tv titting, kafebesøk, å ha et plettfritt hus til enhver tid, fest, kino og kanskje noen ganger kjærestetid med mannen min, men ikke barna. Når jeg trener enten sover de, koser seg med pappaen sin, eller er i barnehagen. Er de i barnehagen så har de fått sovet lenge og hatt kosetid hjemme før de leveres i barnehagen på et tidspunkt som gjør at de får en fin dag der, gutta mine har ingen bra dag om de leveres i barnehagen for en eller to timer. Så trener jeg, reiser hjem og ordner huset/leser pensum, så reiser jeg ofte på kveldsvakt kl 15. En sjelden gang er de i barnepasset på treningssenteret, men da er dagen tilpasset det. Jeg tilpasser altså treningen min slik at mine barns behov ivaretas, og jeg er ikke unik, min erfaring er at det er slik de fleste trenende foreldre tenker slik som meg.
Jeg reagerer så veldig på denne artikklen da jeg føler at det gir en del mennesker mange gode grunner til hvorfor de ikke bør/trenger å trene av hensyn til barna, og dette mener jeg er blir feil. De aller fleste voksne har vell en hobby eller interesse som de bruker tid på. Og hva er vell bedre enn at hobbyen også gjør at man får mer overskudd, er skadeforebyggende og helsefremmende?
Som hun sier: det er masse bra helse i aktivitet og lek med barna, men jeg mener at de fleste har mye å hente på å trene i tillegg! Så tren, hold deg sunn og ha masse energi til å leke med barna! Hvor mye, når og hva man trener kan man jo bare tilpasses familiesituasjonen og egne behov og ønsker. La barnas behov komme først, og kos deg med treningen, det er i alle fall slik jeg gjør det.
LM
