lenemaristreningsliv

Jeg hadde tenkt til å blogge dobbelt en stund det er noe mer tidkrevende enn jeg hadde trodd. Der kommer det til å være lite aktivitet her fremover, men følg meg gjerne på den nye bloggen lenemariblogg.blogg.no. Samme blogg, samme dama og nesten samme design, men altså litt nytt navn. Jeg kommer til å la denne bloggen stå åpen, og har ikke planer om å sletet den men de nye innleggene kommer nå på den nye adressen. Klikk HER for å vidresendes.

Lene Mari 

Januar er tydeligvis måneden da «alle» skal begynne å trene. Det er jo egentlig noe positivt, håper bare at mange av de som starter ivrig nå i januar fortsetter gjennom hele året. På treningssenteret på tirsdag kveld var det fult, det var virkelig folk over alt!

Om du synes menneskenes på bildet ser creepy ut er det fordi jeg har tatt bortansiktene deres? De så egentlig ikke ut som zoombier ;)

 Jeg skulle kjøre knebøy som jeg ofte gjør, men siden jeg ikke er så tålmodig av meg at jeg gadd å vente kjørte jeg isteden beina i beinpressapparatet. Jeg liker egentlig dette apparatet men har brukt det lite, jeg prioriterer for det meste øvelser med stang. Det viste seg å kjøre noen gode runder på beinpressapparatet ble knall god rumpetrening. Jeg kjørte mange serier på 10 for å finne passe vekt å ha på. Ikke vet jeg helt hva jeg tenkte på men jeg startet med å legge på 25 kg på hver side, altså 50 kg tilsammen, men endte opp med å kjøre 3 x 10 på 130kg + 2x 7 140kg. Rundt der bør jeg altså kjøre på, ikke 50 som jeg begynte med (hva var det jeg tenkte på?). På de tyngste settene merket jeg godt at fikk aktivert rumpa, noe som har resultert i at jeg er så støl i gluteus som jeg nok ikke har vært på flere år. Seriøst! Vondt men samtidig skikkelig deilig følelse. Kommer til å kjøre tungt på dette apparatet innimellom, det er i alle fall sikkert, i tillegg til knebøy og lignende øvelser da seff.

Jeg fikk noen utfordringer på stepp-back også, siden den benken som ble ledig var myk, noe som  gjorde at underlaget kjentes ganske så  ustabil. Det ble bedre når jeg sto på en vektskive, men fortsatt var det  ustabilt. En ting var på den friske foten der gikk det nokså greit, men prøv med en fot med brudd i som er litt ustabil i seg selv. Det utfordret balansen,  det ble noen flaksebevegelser og et par nesten uhell. Øvelsen kjentes god ut alikevel, ikke vond noe sted.  Mulig denne øvelsen også har gjort sitt til at jeg kjenner godt hvor rumpemuskulaturen sitter.

Så takket være alle de ivrige januartrenerne fikk jeg meg en veldig bra og litt annerledes beinøkt. Det kan jeg like. Jeg liker å ha et fast program og dette følger jeg nok for lang av gangen (jeg har stadig planer om å bli flinkere til å bytte program), men om det trengs så kan jeg fint bytte ut øvelser og trene litt annerledes. Det kommer jo godt med i disse januartidene med mye folk på treningssentrene.

Hvis noe lurte så er det faktisk veldig kaldt her for tiden?

Husk på at jeg driver og bytter til ny blogg: lenemariblogg.blogg.no. (jeg blogger dobbelt nå for en liten periode)

Ha en fortsatt fin uke!

Lene Mari

 Nå har jeg blogget litt over et år. Jeg startet å blogge på lenemaristreningsliv litt på impuls desember 2011. Min intensjon den gangen var å blogge nesten utelukkende om trening.  Jeg er veldig opptatt av trening og det er en veldig viktig del av livet mitt. Jeg bruker bloggen til å skive om mine tanker og erfaringer rundt dette med trening og det trives jeg veldig godt med. Jeg finner mye inspirasjon i å blogge og jeg får systematisert en del av tankene jeg har rundt dette. Det å kunne skrive om trening, aktivitet, kropp og helse har gjort at jeg selv har blitt klar over hva jeg vil med treningen og mine egne holdninger. Når jeg startet å blogge så håpet jeg også at jeg kunne inspirere andre. Jeg tenkte at kanskje noen lar seg inspirere av min måte å gjøre ting på og hvordan jeg tenker. Jeg har fått tilbakemeldinger på at folk har latt seg inspirere og det gjør meg veldig glad. Tusen takk for de hyggelige tilbakemeldingene.

Jeg har også blitt kjent med mange hyggelige mennesker via bloggingen. Noen kun på nettet, men også noen i virkeligheten. Jeg har også oppdaget mange superbra blogger som inspirerer meg masse.

Jeg har opplevd lite negativt i forbindelse med bloggingen. Jeg har hørt at noen har snakket negativt om den og fått noen få negative tilbakemeldinger. Det er tre-fire personer som har kuttet meg ut helt eller delvis grunn av bloggingen, men dette er mennesker som har vist sider av seg selv som gjør at jeg egentlig har det bedre uten. Jeg har fått kontakt med flere mennesker enn jeg har mistet så egentlig er det et regnskap som går godt i pluss for min del.

Bloggingen gjør også at jeg får lov til å være litt kreativ, og det liker jeg. Jeg får brukt fotointeressen min til noe, selv om det har vært sparsomt med rene fotoinnlegg så håper jeg kanskje at jeg skal få litt bedre til å drive litt mer med fotoprosjekt fremover, og da kan jeg jo vise frem noe av det på bloggen.

Jeg kommer til å fortsette med bloggingen, jeg trives godt med det. Jeg kommer til å forsetet å blogge mye om trening men det kommer nok noe flere innlegg etter hvert også om andre ting. Jeg får se litt hvordan det blir etter hvert. Når jeg mistet mammaen min i høst opplevde jeg at det var godt å ha bloggen og kunne skrive ned noen av tankene rundt mamma og mammas sykdom. Selv om det var mye jeg ikke delte så var det godt å kunne dele litt. Siden jeg ønsker å ha muligheten åpen for og også kunne blogge om litt andre temaer så ønsket jeg også å ha et annet bloggnavn på bloggen min og blant annet derfor har jeg opprette denne nye bloggen (lenemariblogg.blogg.no).

Temaer som jeg ikke kommer til å blogge svært så mye om men som er veldig viktige i livet mitt er barna mine, mannen min og jobben min. Jeg jobber som intensivsykepleier (jippi, deilig å kunne skrive det) og det aller meste er selvfølgelig taushetsbelagt. Jeg kommer til å nevne familien min og barna mine innimellom, men jeg velger å ikke eksponere de så mye. Familien er selvsagt det viktigste i livet mitt, selv om det ikke alltid kommer til syne på bloggen. Når det gleder andre mennesker på bloggen min så er jeg streng med meg selv på at det aller meste skal godkjennes av eller avtales med den eller de som skrives om på forhånd, så lenge de navngis eller er gjenkjennbare (dette er også derfor jeg ikke nevner så mye barna siden de er såpass små ennå at de ikke kan gjøre seg opp en mening om dette). Derfor blir det mye meg, og mine betraktinger også videre i bloggen. Dette er ikke fordi jeg er så veldig selvopptatt men fordi det er stort sette dette jeg kan skrive om uten å gjøre grundig research, og det er ikke det jeg har lyst til å bruke bloggen min til. Kanskje det blir noe av det også, men ikke mye. Tiden vil vise hva det blir, bloggen min kommer nok til å forbli relativt lik også i tiden fremover.

Håper dere vil følge meg videre på lenemariblogg.blogg.no

Lene Mari 

Jeg har over en tid irritert meg over at jeg har så langt bloggnavn og nå har jeg gjort noe med det. Jeg kommer etter hvert til å gå over til lenemariblogg.blogg.no. Jeg kommer til å poste på begge bloggene en periode, men etterhvert blir det denne nye jeg kommer til å bruke. Legg meg gjerne til som venn på den nye bloggen min og som nytt bokmerke =)

Min kjære mente at det var lurt at jeg byttet mailadresse så det har jeg også gjort. Jeg skal etter hvert gå over til lenemariber@gmail.com. Jeg kommer til å kjøre dobbelt også her en periode. Det tar jo tid å få ordnet alt, jeg har jo hatt den andre mailadressen min så lenge at den er registrert «overalt»!

Men husk altså nye bloggen min:

lenemariblogg.blogg.no

Lene Mari 

 Jeg lovet meg selv å ikke kommentere Puls  Yngvars uttalelser om proteintilskudd (link), men så kom jeg til å tenke på noe, og jeg kom frem til at:

 JEG MÅ SLUTTE Å TA VITAMINER!

Grunnen er, at om jeg følger Yngvars tankegang, at jeg er redd for hva som skjer den dagen vitaminer ikke er nok. Jeg tar vitaminer som et tillegg til variert kost for å sikre at jeg får i meg nok. Dette gjør jeg for forhåpentligvis å få litt bedre helse, og mindre risiko for sykdom. Altså: kan jeg oppleve mye positivt som en følge av vitamintilskuddet, jeg kan bli mindre syk og føle meg piggere. Så hva skjer den dagen dette ikke er nok for meg? Blir jeg fristet til å prøve doping?

Nei, selvfølgelig er jeg ikke redd for det. Jeg kommer til å fortsette å ta vitaminene mine, og fortsette å gi det til barna mine også ved siden av et variert kosthold. På samme måte kommer jeg til å ta proteinene mine, som et kosttilskudd. Ikke fordi det er umulig å få i seg nok proteiner i ved hjelp av vanlig kost, men fordi jeg synes det er vanskelig og tidkrevende.

Både vitaminer og  proteiner kan være potensielt helseskadelig i altfor store menger over tid. Jeg er enig i at proteiner tilskudd ikke skal være i stedet for mat, men jeg ser ikke problemet med å ta det som et tilskudd. Jeg holder en viss kontroll over hvor mye proteiner jeg får i meg og jeg er bevist på at man ikke innta ubegrenset..

Det er mye unge mennesker kan finne på å gjøre mot seg selv.  Jeg mener at som foreldre bør man vær engasjert og våken, og  gjøre det man kan for å plukke opp signaler på at noe ikke er som det bør være. Jeg mener ikke at det å innta proteintilskudd i seg selv er et signal på at det er noe galt og at man står i fare for å prøve andre ulovlige ting. Jeg mener at unge trenger å ha voksne i livet sitt til råd og veiledning, det er mange feller å gå i, både når det gjelder trening og i livet ellers.

Så ble det til at jeg kommenterte allikevel, jeg klarte rett og slett ikke la være.

LM 

Morgenkardio, før dagvakt de dagene det er bare jeg som skal av sted tidlig, (og når jeg ikke har vært på kveldsvakt kvelden før) er en god ide fant jeg ut for en stund tilbale. Og det er det jo. Men når vekkerklokka ringte i dag klokka 04.45 kjentes det IKKE ut som noen god ide. Heller ikke når alarm nummer to ringte klokka 04.47 kjentes det ut som noen god ide.Når jeg fikk tusla meg  ned på badet og fikk øye på et skikkelig trøtt tryne i speilet var jeg overbevist om at det var noen god ide. Men når jeg våkner litt mer, får meg litt lett mag i magen og en stor kopp kaffe så begynner det å kjennes ut som en ganske god ide allikevel.

 
Jeg tusla ut av døra cirka halv seks og det kjentes ut som alle i hele verden sov. Søndagsmorgenen er stille og det er lite trafikk, bare en og annen taxi. Jeg tusla inn på jobben i god tid før dagvakten startet og satt klar på sykkelen klokka 06.00 og da var jeg overbevist om at morgenkardio før dagvakt egentlig er helt genialt. Jeg har ikke mulighet til dette så veldig ofte, det blir på helg og helligdager, men jeg tror jeg skal fortsette med dette når muligheten byr seg, Mulig det har noe med alderen å gjøre, men jeg har faktisk begynt å like og trene så tidlig på morgenen. Tidligere hatet jeg det, og det var veldig sjelden jeg var i treningsklærne før tidligst klokka ti.

Det ble 45 gode minutter på spinningsykkelen i dag. 45 minutter med gode tråkk og god musikk. DET er en god start på dagen synes jeg. Morgenfrisk, fortsatt litt rød i ansiktet men godt humør møtte jeg på jobb, mer en klar for åtte timer på jobb. Og blir og glad kom jeg hjem etter jobb, ferdig trent og med et stort gjøremål for ettermiddagen: søndagskos med familien.

Har dere hatt en fin søndag?

LM

 I dag etter jobb tok vi turen inn på reiselivsmessa. Det tok ikke lang tid før vi fant masse inspirasjon til reiser både i innland og utland. Mitt forhold til det å reise er at jeg like rå reise, men jeg trenger ikke reise så ofte og mye. Jeg er nemlig også veldig i hverdager og hjemmekos. Nå er vi i en fase som vi ennå har ganske små barn og dette preger ferieturene våre og har gjort dette i noen år. Vi tenker litt slik at så lenge barna koser seg så koser vi oss. Og noen ganger er drømmen barnebasseng og barneklubb, kanskje ikke så veldig eksotisk, men vi koser oss masse.

Mallorca

Etter hvert som barna blir større har vi lyst til å reise på litt mer spenstige ferier, vi har lenge snakket om at vi etter hvert skal ta oss en tur til USA (Orlando/Florida), og at vi skal en tur til et sted i Asia. Etter dagen i dag så har jeg fått et nytt reisemål, og det er å ta med barna mine til Afrika og blant annet reise på safari. Det tror jeg blir en kjempeopplevelse for både store og små. Til sommeren reiser vi til Hellas på familievennlig hotell. Vi velger det praktiske og relativt kort reisetid også i år. Når smågutta koser seg koser vi voksne oss også. Så får vi se hva det blir til i årene fremover.

Jeg har flere ganger tenkt på hva som er mitt beste reiseminne, og jeg klarer ikke å bestemme meg. Den første ferieturen sammen med Kjell Arne (til Skiathos) var magisk, Praha er en fantastisk by, London, Brcelona og København er byer som jeg er veldig glad i og som jeg ønsker å reise tilbake til, snøstormen vi opplevde på sommerferie i Kroatia var minneverdig. San Torini var første ferieturen med barn, og  første turen til Mallorca var første tur med to barn. Smågutta koste seg max begge to det året vi var i Kristiansand og trasket rundt i dyreparken. Jeg kunne fortsatt å ramse opp fordi hver eneste tur har etterlatt seg sine minner, og derfor er spesiell på sin egen måte.

San Torini 

Hva er ditt beste reiseminne? Klare du å velge?

LM

Praha 

Stikker bare innom for å ønske god helg! Selv skal jeg tilbringe mye av helgen på jobb. Det er helt ok, det er nå en del av denne jobben. Jeg skal nok få tid til litt helgekos med familien også.  Fredagen startet med at jeg sovnet etter å ha sendt mann og barn avgårde. Jeg hadde masse ting jeg skulle gjøre side jeg hadde morgenen for meg selv (det er nemlig veldig sjelden), men måtte endre planene siden jeg snorka bort mange timer. Jeg har fått gjort det viktigste så det er ingen krise bare litt irriterende.

Jeg tok meg tid til å løpe en tur. Litt surt i dag og stedvis glatt, men en fin tur. Jeg er så glad for at foten enn så lenge tåler noen løpeturer. Jeg elsker følelsen jeg får etter en løpetur, det er noe helt eget. Håper foten holder seg bra i tiden fremover, og per nå ser det bra ut. En løpetur er i alle fall en super oppladning til jobbehelg.

God helg!

LM 

Jeg har jo som mål og greie turkish get up med 20 kg i løpet av året og det er jeg ganske så sikker på at jeg kommer til å greie. Siden jeg er litt utålmodige av meg måtte jeg jo teste i dag, tenk så gøy å kunne være i boks med ett nyttårsforsett allerede 9 januar. Men jeg må nok jobbe litt mer med den altså, jeg kom meg opp på tredje forsøk, men mistet kontrollen over kettlebellen på vei ned. 16 kg går greit, men 20 føles så tyngre å holde stabilt. Jeg fikk trent en god del på teknikken på turkish get up da og en del andre øvelser med kettlebell og avsluttet med noen core øvelser i redcord. Jeg valgte å ikke kjøre helt max i dag, men jeg ble god og svett allikevel og jeg trente definitivt hardt nok til å få den gode ferdig-trente følelsen i kroppen.

Ellers så har jeg diskutert Martes Krogs uttalelser i dag (du finner intervjuet på mamma.no), det antar jeg kanskje flere har gjort. Jeg må si at jeg synes ikke hennes uttalelser om trening ikke er så provoserende som folk skal ha det til. Jeg skjønner at folk kan reagere siden hun lever et privilegert liv med mye hjelp (au pair, PT og hushjelp) og økonomiske resurser, men synes folk det er like provoserende om jeg sier det samme? Jeg som har to barn, ingen au pair, ikke hushjelp og i full jobb? Jeg har jo skrevet om det mange ganger tidligere, og  jeg mener virkelig at de aller fleste kan få tid til å trene, forutsatt at man er fleksibel , tilpasser treningen og tenker alternativt, det er mye man kan gjøre hjemme med lite eller helt uten treningsutstyr. Eller hva med å benytte barna som vekter når de er i humør til det? Mine gutter har fungert som vekt både på frontbøy, gluten bridge og på planke, det har de synes vært gøy.  Det handler om prioriteringer av tid for de aller fleste.  Trening og aktivitet er bra og vil gi mange helsegevinster både på kort og lang sikt, noe som faktisk kommer barna til gode. Hva mener dere? Er det så provoserende?

LM

 Seriøst! Jeg gjør det. Jeg liker kroppen min, ikke fordi den ser ut på en bestemt måte men for alt den faktisk lar meg gjøre. Jeg digger kroppen min fordi jeg har styrke og kondisjon til å ha det gøy når jeg sykler i skogen. Jeg digger kroppen min fordi den takler harde treningsøkter. Jeg digger kroppen min fordi den takler perioder med mye stress og lite søvn. Jeg digger kroppen min fordi den er i såpass god form at jeg får mange fine opplevelser ute på tur, enten med familien eller alene med løpeskoa på beina. Jeg er glad i kroppen min fordi den er med på å gi meg overskudd i hverdagen.  Mest av alt elsker jeg kroppen min fordi den har båret frem de to mest fantastiske guttene i hele verden.

 Jeg digger kroppen min fordi den lar meg være aktiv, fordi den restituerer relativt raskt og har lite skader og for det meste er fri for sykdom. Dette er det viktigste, men jeg liker også at kroppen min ser sporty ut. Noen vil si at jeg er for tynn, mens andre vil si jeg burde ta av litt. Det kunne ikke brydd meg mindre. For meg handler treningen om så mye mer enn å få en kropp som ser ut på en bestemt måte.

Jeg er så dritt lei av alle debatter om å være for tynn, og om å være for tykk, det er hysteri både den ene og den andre veien. Jeg er en forkjemper for god helse. Det å ha god helse og liten risiko for livstidsykdom innebærer jo blant at man bør ha en BMI relativt innenfor normalen. Utover dette så ønsker jeg at folk må få være som de er og ønsker. Hver og en kan mene som de vil, men helsebegrepet og hva som faktisk er bra kommer er vanskelig å snakke seg bort fra. Jeg opplever til stadighet at folk forsvarer sin rett til å være usunn, både i forhold til usunn mat men også andre ting. Når en person rammes av livstidsykdom rammer det ikke bare den ene personen, men også alle de som står denne personen nær. De valgene man gjør rammer ikke bare en selv. Dette er kanskje noe som bør tas med i debatten om kropp istedenfor og bare fokusere på kroppens utseende?

LM